gjøding gård

gårdstun - fra jord til bord

I forbindelse med lanseringen av Boligtun 2, med 26 nye boliger i Hurdal Økolandsby, foregår det også store endringer for gårsdriften på stedet. Gårstunet i Økolandsbyen skal utvides, videreutvikles og oppgraderes. I planen ligger blant annet opprettelse av et samlingshus med storkjøkken og samlingssal, et utekjøkken med overtak, en låve med kjølelager og et stabbur. Dette gjør vi for å styrke andelslandsbruket, som skaper en levende gård og en levende landsby.

 

levende gård - levende landsby

Gården i Hurdal Økolandsby ligger solvendt mot sydvest, med utsikt over Hurdalssjøen. Gjøding gård ble kjøpt av ildsjeler i Stiftelsen Kilden Økosamfunn, etter forslag fra Hurdal kommune i 2001. For å gjennomføre kjøpet ble samvirket Hurdalssjøen Økologiske Landsby stiftet. Det er dette samvirket som driver gården også i dag.

Prestegårder har ofte den beste matjorden i et distrikt. De 160 dekarene med DEBIO-godkjent dyrkbar mark på Gjøding gård består av lettdyrket siltjord og noe leirjord. Totalt råder gården over 600 dekar, hvorav 300 er skog og kulturlandskap, og 140 dekar er satt av til boliger. I tillegg kommer de 160 dekarene der det dyrkes mat. Hele gårdsområdet har fått tittelen “Spesialområde Økolandsby” i kommunens reguleringsplan. 

 

Andelslandbruk

På åkrene rundt Gjøding gård dyrkes det grønnsaker. Her knyttes bonde og forbrukere tettere sammen, med mål om å skape størst mulig grad av selvforsyning; som beboer i økolandsbyen kan du høste mat rett fra jordet. I tillegg er det er lagt opp til at du så kan tilberede- og spise maten i fellesskap med andre om du ønsker det. Sosiale møteplasser etableres blant annet i Samlingshuset og i Stolpehuset. Her er tanken å bringe mennesker nærmere naturen og redusere det daglige transportbehovet, i tillegg til å skape en tilværelse i tettere fellesskap.

Kjernegruppa for andelslandbruket er foreløpig i gang med å planlegge neste års sesong, som vil ha 100 andeler. Dette vil forme måten gården drives på i årene fremover. Andelslandsbruket vil styrkes blant annet ved at vi nå bygger kjølelager i låven, der grønnsaker og annen dyrket mat kan lagres. Alle tiltakene som tas fremover skal styrke sosialt samhold og tilgjengelighet til natur og næring. 

Hurdal_oktober_høyoppløselig_71.jpg
 
Hurdal_oktober_høyoppløselig_89.jpg

Mange muligheter

Gjøding gård råder over fellesområdene mellom bolighusene, samt betydelig mengde skog og utmark. Har man et prosjekt man ønsker å virkeliggjøre, er mulighetene mange. Du kan for eksempel være med landsbyens hagegruppe og dyrke grønnsaker, urter og bær i parsellene de leier. Man kan også leie områder til dyrehold og andre prosjekter som gavner fellesskapet. Blant beboerne i Hurdal Økolandsby driver én med birøkt, en annen med alpakkadrift. Mulighetene er mange!
 

 

gårdshistorikk

Gjøding gård, tidligere Hurdals prestegård, er trolig Hurdals eldste gård. Om navnet kommer fra den store «gode» sjøen like ved, eller har navn etter det «gjødde» jordstykket, er uvisst.

Kirken og prestegården ligger sentralt i kulturlandskapet, med kort avstand til Hurdalsjøen. I området er det flere typer fredede kulturminner, slik som kokegroper, stolpehull etter hus, kullgroper etter jernutvinning, en rekke fangstgraver for elg, steinsetninger og en ødelagt gravhaug.

De arkeologiske funnene tyder på stor aktivitet i området både i førkristen og kristen tid. Hurdal kirke har en døpefont i kleberstein fra 1100-tallet og et krusifiks fra 1200-tallet. Svært ofte ble de første kirkene bygget der det gamle offerstedet eller hovet hadde vært. Det er gjort en rekke oldtidsfunn området, og etter kristendommens inntog var kirkebakken sosialt midtpunkt i et lokalsamfunn. Det er dermd rimelig å anta at området rundt Gjøding gård har spilt en rolle som religiøst og verdslig sentrum i en tidsperiode på nærmere 1000 år.