historikk

Hvorfor Hurdal?

På 1990-tallet samlet en gruppe mennesker på Østlandet seg om en visjon om en annerledes måte å leve. De dannet Stiftelsen Kilden Økosamfunn (heretter Kilden) i 1998, og begynte å lete etter et sted å starte Norges første økolandsby. Kilden lette etter en gård med tilhørende dyrkbar mark og utmark. Med utgangspunkt i gården skulle det bygges bolighus i naturmaterialer, mest mulig selvforsynt med energi.

Hurdal var et av alternativene, ved siden av både Nesodden og Hobøl. I 2001 ble Kilden kontaktet av daværende ordfører i Hurdal kommune, som mente Prestegården Gjøding ville egne seg godt til formålet. Kommunen hadde nettopp kjøpt gården, og var positive til ideene om et konsept der boligutbygging, økologisk gårdsdrift og lokal næringsvirksomhet ville gå hånd i hånd.
"Hurdalsgruppa" i Kilden takket ja, og gjennomførte kjøpet ved å stifte samvirket Hurdalssjøen Økologiske Landsby SA.

‘Spesialområde Økolandsby’

Hurdals-gruppa i Kilden ønsket å omregulere områdene rundt Gjøding gård til såkalt ‘spesialområde Økolandsby’. Inspirasjonen kom fra liknende prosjekter i utlandet, der det har vært nyttig å ha fleksibilitet i juridiske betegnelser på reguleringsplaner. Med betegnelsen ‘spesialområde Økolandsby’ fastsatt i reguleringsplan har man større frihet til å utforme området med boliger, verksteder, kulturarenaer, fellesområder, barnehage, felleshus og liknende. I 2006 lyktes det gruppen å få regulert hele områdettil ‘spesialområde Økolandsby’.

Fra ni hus til landsby

Det var en stiftelse (Stiftelsen Kilden Økosamfunn) som startet arbeidet med Hurdal Økolandsby. En stiftelse er idealistisk drevet. Den utbetaler ikke lønn, og drives uten mål om profitt.

Det ble nødvendig å opprette en ny juridisk enhet for å kjøpe Gjøding gård samt håndtere det økonomiske rundt å bygge hus. De 10 medlemmene i Kildens Hurdalsgruppe fant i 2002 ut at samvirke (SA) var den best egnede organisasjonsformen. SA-et heter Hurdalssjøen Økologiske Landsby SA, og er per i dag den viktigste juridiske enheten for daglig drift i økolandsbyen.

Ved oppstart eide alle medlemmer en like stor andel av SA-et, og alle beslutninger ble tatt etter konsensus-prinsippet. I løpet av 2002 og 2003 bygget medlemmene ni små hus i tunet ved Gjøding Gård. Visjonen var å reise en hel landsby. Veien fra de ni husene til en levende landsby var vanskelig. Ingen av samvirkets medlemmer hadde nødvendig kompetanse innen jus og økonomi. Vendepunktet ble personlige møter som brakte inn denne kompetansen, samt noen viktige endringer i konseptet.

For det første ble den juridiske organisasjonsformen endret. Vitrina, forløperen til Filago AS, kjøpte ut medlemmene av samvirket i 2012, og tok på seg ansvaret for eiendomsutviklingen i Hurdal Økolandsby. Dette markerte også en overgang fra en modell der beslutninger vedrørende økolandsbyen skulle tas ut fra konsensusprinsipp, til en ordning der styret i AS-et tok beslutninger.

En annen viktig endring var å forlate modellen der alle husene skulle være plassbygde, det vil si hver familie selv bygger huset de bor i. For å reise en hel landsby, så man at det var nødvendig å utvikle bærekraftige elementhus. Det måtte bygges bro mellom konvensjonell boligbransje og idealisme, mellom børs og katedral.

På veien frem mot byggestart i 2013 ble Aktivhus AS stiftet. Arkitektene i Gaia arkitekter og Stilla Utvikling tegnet Norges første "fullblods" miljøboliger. Prosjektet mottok lån og tilskudd til bærekraftig bygging, og prosjektet ble sakte klart for byggestart. Da anleggsmaskinene endelig rullet inn på byggeplass høsten 2013, var anledningen historisk: Boligtun 1 var nesten utsolgt, uten bruk av markedsføring. Norges første Økolandsby var i ferd med å forlate en 20 år lang idéfase, og bli virkelighet.

I dag, i 2016, jobbes det med prosjektering av 22 boenhetene i økolandsbyens Boligtun 2. Salgstegninger og prospekt ventes i løpet av høsten 2016.