Portrettet: Benedicte Kihle

Benedicte og samboeren drømte om et liv i pakt med naturen, men visste ikke helt hvordan. Flere tilfeldige møter brakte henne i kontakt med Hurdal Økolandsby. -Å flytte hit har vært det riktige valget for meg og min familie, sier hun.

Benedicte Kihle
Alder: 29
Bodd i Hurdal Økolandsby siden: juli 2014
Familie: Oscar (2) og Fredrik (33)

1: Hvordan kom du til Hurdal Økolandsby?

Jeg ble kjent med prosjektet i små drypp mens Fredrik og jeg leide en liten leilighet i Oslo i 2013. Inntil da hadde vi bodd i Sverige, der vi bodde og drev en kursgård med gode venner mens jeg utdannet meg til økologisk gartner. Nå skulle vi bo midlertid i Oslo og tenke ut hva vi ville videre. Fredrik jobbet som grafisk designer, jeg i helsekostbutikk. Så ble jeg gravid. Da ble vi ganske stressa, for vi ønsket ikke å starte et småbarnsliv i Oslo. Vi hadde drømt om gård eller hus på landet, og ville gi barnet vårt nærhet til naturen og mulighet til å løpe fritt. Så skjedde tre ting: Jeg støtte jeg på en jente som også var gravid, og som hadde kjøpt hus i økolandsbyen, jeg møtte pappaen til en nåværende nabo, som viste seg å være en av grunnleggerne i Hurdal Økolandsby, og til sist så jeg en reklameplakat for Hurdal Økolandsby i vinduet til Aktiv Eiendom på Frogner. ‘Dette må bety noe’, tenkte jeg. Både Fredrik og jeg delte mange av verdiene som lå til grunn for prosjektet. Vi ønsket å dyrke selv, og å leve bærekraftig i tråd med naturen.
Dermed havnet vi på visning. Eller visning og visning. Vi labba rundt i en sølehaug oppi der og så på tomtepinner. Stort annet var det ikke å se på den tiden. Det var november og mørkt, og jeg var gravid.

Det å flytte hit var det beste valget vi kunne gjøre for Oscar, for oss selv og for fremtiden. Om det blir for resten av livet vet vi ikke, men det var et valg i rett retning.

2: Hva jobber du med?

Jeg er for tiden hjemme med Oscar.

3: Hva slags utdannelse og jobbakgrunn har du fra før?

Jeg har flere ulike utdannelser. Jeg har gått naturmedisinsk folkehøgskole, og tatt en økologisk gartnerutdannelse i Sverige. I tillegg er jeg raw food-kokk. Jeg har også gått doula (fødselshjelper)-skole, og kurs i permakultur-design på Bali. Gjennom speidern har jeg deltatt på kurs i overlevelse, isklatring, klatring og kiting. Når det gjelder jobb har jeg vært flere år hos Helios i Tønsberg, og på Frogner Helsekost i Oslo. Jeg har også hatt ansvar for hage og matlaging på en kursgård i Sverige, Mariagården i Värmland.

4: Det er mange landsbygrupper i Hurdal Økolandsby. Er du med i noen av disse?

Hagegruppa var min store lidenskap en stund, jeg ivret for å få opp engasjementet for dyrking i økolandsbyen. Jeg går ‘all in’ når jeg starter med noe, og ville lage både zen-hage, humlehage, sommerfuglhage, urtehage og rosehage sammen med de andre i gruppa. Det er fint med engasjement, men utfordringen min kommer når ting ikke går fort nok. Jeg er nok mer en igangsetter enn en gjennomfører. Jeg har vært speiderleder i alle år, og hatt med femti unger på tur i påskefjellet. Evnen til å ta tak og lede er der til fulle. Men når prosesser krever tålmodighet og tid er det vanskelig. Det jobber jeg med i alle sammenhenger. I hagegruppa endte jeg med å ta en pust i bakken og fokusere på egen hage og egne prosjekter en stund.

5. Hva liker du å holde på med?

Dagene mine akkurat nå handler mye om Oscar. Men hage er min store lidenskap. Jeg blir helt borte når jeg jobber i hagen. Noe av det fine med å ha hage her er alle de kunnskapsrike naboene. Det er lett å spørre noen om hjelp hvis jeg står fast. Ved siden av mange ulike bærbusker dyrker jeg jordbær og grønnkål, og mange ulike blomster.

Som person er jeg i stor grad formet av å ha vært mange år i speideren. Medlem som barn, og så speiderleder som voksen. Det har gjort utrolig mye for meg. Gruppa mi satt ikke og strikka grytekluter, for å si det sånn. Vi dro på lange turer, med harde fysiske oppgaver og strenge krav. Det var egentlig ganske vilt; noen ungdommer som fikk ansvaret for en hel skokk med barn. Jeg vet ikke om vi ville fått lov til det samme i dag. Men ungene elsket det.

Reise er også utrolig viktig for meg. Jeg tror man blir litt blind av å være for lenge av gangen i Norge. I flere år etter videregående skole var jeg i Norge kun når jeg sparte opp penger til å reise. Jeg jobbet på aldershjem i noen måneder, og så dro jeg. Først til Sør-Amerika, senere til Thailand og Bali. Nå har Fredrik, jeg og Oscar nettopp kommet hjem fra tre måneder på Bali – Oscars første, lange opphold utenlands. Bali er et sted Fredrik og jeg har vært mange ganger, i likhet med Thailand. De første årene sammen levde vi som vagabonds, og bare reiste og reiste. Mye var motivert av indre søken. Det ledet meg frem til meditasjon, yoga, opphold i ashrams og møter med guruer som har betydd mye for meg.

6: Hvilke planer har du fremover?

Tiden for å være hjemme med barn begynner å nærme seg slutten, og jeg bobler over av ideer. Blant de mer håndfaste er bruktbutikk nede på gården. Jeg har også lyst til å lage økologisk såpe, urtesalt, eddik og urteoljer til butikken i Fremtidssmia. Her kunne jeg også solgt rawfood-kaker og annet snadder. Kanskje jobbe i butikken eller cafeen. Vi får se.

Hvilke av disse ideene jeg ender med å forfølge vet jeg ikke. Som vanlig er det ikke ideene det står på, men jeg må passe meg for å sette i gang for mye. Plutselig ligger jeg våken på nettene og bare spinner. Når det er sagt opplever jeg at det er masse muligheter her i økolandsbyen, hvis man åpner opp og jobber for det man vil. Har man lidenskap og litt ressurser så går det an å få til mye her.

Hvor tror du Hurdal Økolandsby er om to år?

Da tror jeg det er enda mer liv og røre nede i Fremtidssmia, og at det har utviklet seg til å bli et levende kultursenter som kan inspirere folk. Jeg ser allerede at det er like mye hurdølinger som folk fra økolandsbyen som besøker kafeen og bakeriet der nede. Det synes jeg er kjempeflott.

Om to år tror at vi som bor her også har funnet vår plass, og at denne usikre, nyforelska fasen vi er i nå har gått over i ro. Jeg ser for meg at hagene er grønne og frodige, at det er faste aktiviteter, og at livet her er forutsigbart og stabilt.
Det at det kommer flyttende masse nye folk i boligtun 2-5 synes jeg bare er flott. Det kunne blitt for tett her oppe hvis vi bare var 30 hus. Jeg trenger å ikke ‘være noen’ for alle – å kunne være litt anonym også.