Nå skjer det i Hurdal!

Fokus på bærekraft har satt en bitteliten bygd på Norges-kartet. 2018 blir året der Hurdal får vise sine grønne muskler.

  Sentrumsplan : Hurdal kommune har fått laget sentrumsplaner hos det miljøbevisste arkitektselskapet Helen & Hard. I 2018 skal planene godkjennes, og ordføreren håper at vi får se de første gravemaskinene i gaten. 

Sentrumsplan: Hurdal kommune har fått laget sentrumsplaner hos det miljøbevisste arkitektselskapet Helen & Hard. I 2018 skal planene godkjennes, og ordføreren håper at vi får se de første gravemaskinene i gaten. 

Tekst: Mari Rosman

Folk i Hurdal har hørt det i en årrekke. «Vi skal være med på det grønne taktskiftet. Tredelt bunnlinje. Klimanøytralt samfunn.» Mange har gått lei. «Kommunen bruker for mye penger. Bærekraft er et tomt ord. Gi oss heller en plass på sykehjemmet.»

— Vi har en utfordring i å kommunisere hva bærekraft egentlig handler om, forklarer ordføreren.

Men nå skjer det noe. Tåkelagte ord og regntunge festivaltelt er i ferd med å fylles av mening. Fakta skal på bordet. Planer skal settes i verk. Prosjektene rulles opp side om side. 

Den første målingen kommer

  Spent:  Ordfører i Hurdal, Runar Bålsrud, får snart vite om han har ført kommunen i en grønnere retning.

Spent: Ordfører i Hurdal, Runar Bålsrud, får snart vite om han har ført kommunen i en grønnere retning.

Fire år etter at politikerne i Hurdal erklærte bygda for Bærekraftdalen, får de et redskap for å se effekten av sine handlinger. Alt fra livskvalitet og levekår til karbonutslipp skal måles og vurderes. Parametrene er utviklet i samarbeid med DNVGL, et globalt firma som jobber med pålitelighetsanalyser av bærekraftighet i store bedrifter. 

— Det blir spennende å se om vi går i riktig retning, eller om vi står på stedet hvil, sier ordfører Runar Bålsrud (V).

Resultatet vil gi informasjon om hvilke tiltak som bør settes i verk for å komme nærmere det grønne samfunnet Hurdal ønsker å være. 

Bålsrud er ikke i tvil om at bærekraftsatsingen har gjort at kommunen har gått i en grønnere retning. 

— Vi er blitt mer opptatt av både sosiale, miljømessige og økonomiske forhold når vi bestemmer oss for noe, sier han.

Bærekraftsatsingen innebærer at politikerne vil vurdere alle disse aspektene før en beslutning fattes i kommunestyret. Ingen av dem skal gå på bekostning av de andre.

— Dette er en helhetlige tankegang som gjør at vi ikke setter miljøhensyn bort til en avdeling som opererer på sidelinjen, forklarer ordføreren. 

Først ute

Bærekraftig politikk i Hurdal

  • Det er ikke nytt for politikerne i Hurdal å tenke bærekraftig.

  • Ordet bærekraft har vært i bruk blant politikere siden slutten av 90-tallet.

  • Bærekraft som begrep var beskrevet allerede i kommuneplanen for 2000-2015.

  • I den eldste kommuneplanen står det at den type bygd som Hurdal er må ta vare på de lokale ressursene og bevare dem for fremtiden.

Kilde: Runar Bålsrud

I 2014 sa et enstemmig kommunestyre at de ville gjøre Hurdal til Bærekraftdalen. Målet er å bli karbonnøytralt innen 2025. Samtidig bestemte de at bærekraftsatsingen skulle favne vidt og bredt og gjennomsyre alle vedtak i kommunen.

— Vi var først ute med en bred bærekraftig samfunnsutvikling. Andre kommuner har kommet etter med mål om å bli karbonnøytrale, og med fokus på enkeltelementer som smart teknologi, men vi har vært alene med vår altomfattende satsing, sier Bålsrud.

Enorm interesse for Hurdal

Bærekraftsatsingen i Hurdal

Kommunestyret vedtok i 2014 disse punktene:

  • Bærekraftige prinsipp skal legges til grunn i samfunnsplanlegging, næringsutvikling og tjenesteyting.
  • Hurdal skal være et pluss-samfunn innen 2025
  • Hurdal ønsker seg et Bærekraftakademi med en million studenter over hele verden.
  • Hurdal vil jobbe for at minst 1% av oljeforndet skal øremerkes bærekraftig forskning og utvikling.
  • Sentrumsutviklingen skal omfatte den totale bærekraftsatsingen for Hurdal kommune.
  • Hurdalskonferansen med fokus på bærekraft i en ny tid skal arrangeres i Hurdal.

Kilde: Sustaiablevalley.no

Han forteller at bærekraftsatsingen har satt Hurdal kommune på Norgeskartet. 

— Hurdal har blitt mer synlig enn mange i bygda er klar over, sier ordføreren. 

Han forteller at Hurdal blir nevnt i en rekke prosjekter og er blitt et kjent navn hos politikere, og i statlige institusjoner over hele landet. 

Henriette Rognlien er leder for samfunnsutvikling i Hurdal. Hun forteller at kommunen mottar mange henvendelser fra organisasjoner som ønsker foredrag av representanter fra kommunen.

— Vi har selvfølgelig ikke kapasitet til å følge opp all interessen, men vi prioriterer universitetsmiljøer, kommuner og departementer. Her ligger det store potensialer i kompetanseløft og utvikling, sier hun.

Hurdal-elever blir piloter

 Bærekraftig undervisning: Hurdal skole blir først ut på en digital plattform for klimaarbeid mot barn og unge.

Bærekraftig undervisning: Hurdal skole blir først ut på en digital plattform for klimaarbeid mot barn og unge.

I 2018 vil ungdomsskoleelever i Hurdal få være med på nettopp et slikt samarbeidsprosjekt. 

Elevene i 9. klasse får være med på et 30 dagers prosjekt med veiledere fra cChange, som er startet av ansatte ved Universitetet i Oslo. De har mottatt midler fra Sparebankstiftelsen DNB til å utvikle en digital plattform for klimaarbeid mot barn og unge, og Hurdal er første skole ut.

Elevene skal fordype seg i tema rundt bærekraft. Noen vil fokusere på hva det å spise kjøtt betyr i en global sammenheng, mens andre vil studere om det stemmer at elbil er fremtidens fremkomstmiddel. De får også jobbe med sosiale utfordringer, der deler av prosjektet kan omfatte å invitere med seg hjem en ny venn.

Prosjektet har fått 40 000 kroner i støtte fra Miljødirektoratet og finansieres for øvrig med overskuddet av fjorårets festival.

Demokrati, medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring skal inn i læreplaner fra 2020.

— Prosjektet er også en forberedelse til det, sier Rognlien.

Bedre mat på sykehjemmet

  Økologisk:  Minst 15% av maten som serveres i kommunen skal være økologisk.

Økologisk: Minst 15% av maten som serveres i kommunen skal være økologisk.

Barn og eldre i Hurdal får også nyte godt av et samarbeid med Debio. Som en av fem kommuner får Hurdal ta del i et kvalitetsløft innen mat og næring. 

— Debio-prosjektet er et resultat av at vi har bygget nettverk gjennom bærekraftsatsingen, sier Rognlien.

Prosjektet er sponset av Landbruksdepartementet og har fokus på å lære opp kjøkkenpersonell i kommunen til å lage sunn og helsefremmende mat. Fokus er på rene og økologiske råvarer. 

Dette er Debio

  • Debio godkjenner og merker økologisk mat.

  • Debio merker med Ø-merket og Demeter-merket.

  • Debio garanterer for dyrevelferdog miljøstandarder etter strenge krav.

  • Debio arbeider for å gjøre økologi til et naturlig valg for alle.

Kilde: Debio.no

— Dette koster ikke kommunen noe ekstra, sier Rognlien. 

Selv om kommunens kjøkken i barnehage, SFO og sykehjem skal legges over til mer økologisk mat, er budsjettet det samme. Prosjektet sørger for gode innkjøpsordninger av kvalitetsmat. Også opplæring og menyforslag gis av kompetansepersoner hos Debio.

— Prosjektet handler om å legge om kostholdsvaner og bygge opp kunnskap på ernæring, sier Rognlien.

Prosjektet skal vare ut 2018, med håp om at kommunens kjøkken blir selvgående deretter.

Støtter bærekraftig landbruk

  Miljø-bonde:  Bodil Melbye Buraas ønsker å drive i pakt med naturen når hun holder skotsk høylandsfe.

Miljø-bonde: Bodil Melbye Buraas ønsker å drive i pakt med naturen når hun holder skotsk høylandsfe.

Mat er et av områdene Hurdal kommune har som hovedfokus når det gjelder bærekraft. Matproduksjon i Hurdal består primært av mindre gårdsbruk. 

Bodil Melbye Buraas har drevet et slikt lite gårdsbruk som har fulgt familien. Gjennom generasjoner har gårdsdriften vært forsøkt drevet i pakt med naturen. 

— Som bonde er jeg opptatt av å ta vare på jorda vi forvalter. Mange tror at bærekraft er noe nymoderne som kommer utenfra. Virkeligheten er at mye av småskala landbruket i Hurdal har vært bærekraftig over lang tid. Jeg tror at de gamle arbeidsmetodene er verdt å ta vare på, sier hun. 

  Logo:  Hurdalsmost er produsert av epler fra en hage i Hurdal. Her med logoen til Hurdal Mat.

Logo: Hurdalsmost er produsert av epler fra en hage i Hurdal. Her med logoen til Hurdal Mat.

Kommunen ønsker å legge til rette for de små bøndene og samle landbruket. Hurdal Mat ble etablert som et andelslag der den enkelte produsent kan kjøpe et medlemskap og bruke en felles logo.

— Som del av prosjektet ønsker vi en ordning der bonden kan få hele dyr tilbake fra slakteriet og foredle og pakke dem her, med logoen på produktet, sier Rognlien.

Forebygger hjertelidelser

Hurdal kommune  har også fått en avtale med det private helseforetaket Incita, som driver Hurdalsjøen Recoverysener. Incita bygger mye av sin behandling på  bærekraftige, medikamentfrie alternativ, som frisk luft, natur, kosthold og samtaler.

  Samarbeid:  Incita og Hurdal kommune samarbeider om å skape sosial bærekraft i tjenestetilbudet. 

Samarbeid: Incita og Hurdal kommune samarbeider om å skape sosial bærekraft i tjenestetilbudet. 

— Bærekraftig levekår handler blant annet om forebygging,  sier Rognlien. 

I samarbeid med Incita har kommunen opprettet en livsstils poliklinikk som legen kan henvise pasienter til, dersom de er i faresonen for herte- og lunge- sykdommer. Fokus vil være på trening og kosthold. 

 

 

Trenger hjelp fra lokale lag

Hurdal har vist at de kan samarbeide med store, nasjonale aktører. Nå vil de også vise at de kan samarbeide med små, lokale grupper. 

— Skal vår lille kommune klare å løse de mange oppgavene i samfunnet så er vi avhengige av godt samarbeid, sier Rognlien. 

En del av bærekraftsatsingen vil gå ut på å stryke frivilligheten.  Lag og foreninger kan stå for ulike oppgaver som kommunen ikke plikter å tilby men som brukere opplever som nødvendige.

I 2018 vil det også være mulig for lag å tjene penger på bærekraftfestivalen. 

— Jeg ønsker enda flere aktiviteter enn før, sier Rognlien, som også er prosjektleder for festivalen. 

Hun ønsker å betale lokale grupper for å stå for gjennomføring av alt fra melkespannkasting til kakepynting.

Festival som kommunal utvikling

I fjor gikk festivalen med et overskudd på rundt 400.000 kroner. Den var ekstern finansiert, med midler fra næringslivet og et tilskudd fra Akershus fylkeskommune.

  Utvikling:  Henriette Rognlien er leder for samfunnsutvikling og prosjektleder for bærekraftfestivalen.

Utvikling: Henriette Rognlien er leder for samfunnsutvikling og prosjektleder for bærekraftfestivalen.

— Dette er penger vi ellers ikke hadde fått, og som kommunen får bruke på å markedsføre seg, sier Rognlien. 

Hun høster kritikk for at kommuneansatte har brukt ca 800 arbeidstimer på festivalen. 

— Kommunen må uansett drive noen form for utviklingsarbeid, og dette har vært Hurdals måte å gjøre det på, svarer hun.

I år har bærekraftfestivalen og konferansen fått med seg en halv million kroner over statsbudsjettet. 

2018 blir året der visjonen om en integrert bærekraftkonferanse og festival endelig tar form. På Brustadtunet skal det settes opp Tentipi lavvoer som kan romme flere hundre konferansegjester. Tema vil være smart samfunnsutvikling. Konferansen skal trekke til seg politikere og ansatte fra hele kommune-Norge, stat og departementer. 

— Dette er en flott arena for å bygge nettverk, sier Rognlien.

  Bærekraftfestival:  I år er det en bedrift på Jaren som leverer konferanselokaler i form av lavvoer. Tentipi lavvoene kan kobles sammen til å utgjøre store rom for flere hundre mennesker. 

Bærekraftfestival: I år er det en bedrift på Jaren som leverer konferanselokaler i form av lavvoer. Tentipi lavvoene kan kobles sammen til å utgjøre store rom for flere hundre mennesker. 

Næringslivet jubler

Superwood

  • Superwood A/S har utviklet og patentert en teknologi til gjennomimpregnering av gran.
  • Superwood-produktet er miljøriktig, uten bruk av tungmetaller eller oppløsningsmidler.
  • Superwood A/S er en dansk-eid virksomhet.
  • Flaen Sag & Høvleri har siden 2014 hatt ansvaret for høvling, salg og markedsføring for det norske markedet.

Kilde: Superwood.no

Termowood

  • Termowood har utviklet et isolert massivtre element.
  • Produktet skal erstatte tradisjonell byggemetode.
  • Termowood har hatt produksjon i Hurdal siden 2015.
  • Selskapet har en målsetting om å etablere egen massivtreproduskjon for å kunne levere et lokalt produkt fra Hurdal.
  • Flaen Sag & Høvleri er en av fire eiere.

Kilde: Termowood.no

Superwood og Termowood er to nye treforedlingsbedrifter i bygda. De er blant flere næringslivsaktører som sponser festivalen.

Håkon Rognlien er daglig leder for Flaen Sag & Høvleri, daglig leder for Superwood og styremedlem i Termowood. Han er også gift med Henriette. Håkon Rognlien forteller at bærekraftsatsingen var et avgjørende moment for at Superwood og Termowood slo seg ned i Hurdal.

Hurdal kommune er en skogskommune, og ønsker derfor særlig å bidra til verdiskapning langs næringskjeden fra skogbruk til plusshus. 

Termowood skulle egentlig etableres i Hønefoss, men kommunens tydelige profil viste at det var store potensialer i den lille kommunen.

— Bærekraftsatsingen hadde satt Hurdal på kartet som et sted der det fins mange miljøriktige initiativer som vi ønsker å bli assosiert med, sier han.

Nå står Termowood klare til å utvide med 40 arbeidsplasser i Hurdal, dersom finansiering kommer på plass.

  Økolandsbyen:  De to husene som i sommer ble bygd i Huldra økogrend ble oppført av Norgeshus Hurdal, med Termowood elementer og Superwood kledning.

Økolandsbyen: De to husene som i sommer ble bygd i Huldra økogrend ble oppført av Norgeshus Hurdal, med Termowood elementer og Superwood kledning.

Går et spennende år i møte

Hurdal kommune har de siste årene hatt fokus på en helt spesiell type sentrumsutvikling, med bærekraftige løsninger i alt fra byggemateriell til sosial infrastruktur. Nå skal planene settes i verk. Antall boliger og veiløsninger vil kanskje endres for å spare penger. Kommunen har et underskudd på 11 millioner kroner, der utgifter til sentrumsutvikling har stått for deler av beløpet.

  Nytt sentrum:  Reguleringsplanen for sentrumsutvikling har lagt stor vekt på å tilrettelegge for gående og syklende. Biltrafikk skal være mulig, men med redusert hastighet. Skissen er utarbeidet av Helen & Hard.

Nytt sentrum: Reguleringsplanen for sentrumsutvikling har lagt stor vekt på å tilrettelegge for gående og syklende. Biltrafikk skal være mulig, men med redusert hastighet. Skissen er utarbeidet av Helen & Hard.

Sentrum i Hurdal er utviklet av det prisbelønnede arkitektselskapet Helen & Hard. Sentrum skal bygges som en moderne landsby, konstruert rundt tun. 

Skal vi bo bærekraftig om 10 år så kan vi ikke bo spredt rundt i hele kommunen, slik som i dag, sier Henriette Rognlien. 

Hun viser til eldrebølgens inntog og sier at det i sentrum vil bli plass til mindre eldreboliger som kan sikre et godt tjenestetilbud. 

2018 er året der sentrumsplanen skal utformes og godkjennes. Mot slutten av året er det ventet å se de første gravemaskinene i sentrum. Hurdal skal forvandles. 

For noen er det en glede, men ikke for alle.

— Jeg tenker at vi skal ha respekt for at det er mye nytt i Hurdal som det tar tid for folk å sette seg inn i, sier Henriette Rognlien. — Samtidig skal vi ha respekt for at politikere og kommuneansatte generelt har et stort hjerte for Hurdal. Selv om det kan virke fremmed er det viktig at alle tar del i reisen og bidrar der de kan, sier lederen for samfunnsutvikling. 

 

Hurdal, ForsideMari Rosman