Håper på hageparadis i Hurdal

En nasjonal forening av frøsamlere vil forvandle prestegårdshagen til et spiselig mekka.

Forelsket: Planteguru Stephen Barstow synes at Hurdal er fortryllende. 

Forelsket: Planteguru Stephen Barstow synes at Hurdal er fortryllende. 

Tekst og foto: Mari Rosman

Begeistrede planteentusiaster beveger seg mellom plomme og kornell i Hurdal prestegård. De kjenner på temperatur, ser etter vann, og gjetter på planters alder.

Store gressflater åpner seg mot dem. Høye furuer stenger for innsyn. Sommerdagen er mild. Et vellykket bryllup ryddes ut av hovedhuset. Alt ligger til rette for en lat spasertur mellom århundrer.

Den gamle presteboligen i Hurdal har fått nytt liv etter at innbyggere i Økolandsbyen tok den i bruk som kulturelt og sosialt samlingssted. Nå ønsker planteforeningen KVANN å bli med på laget. Dersom grunneier gir grønt lys for deres drøm, vil KVANN utvikle den imponerende hagen til et eksotisk besøkssenter.

kvann

  • Er en forkortelse for Kunnskap og Vern av Nytteplanter i Norge.
  • Kaller seg også for Norwegian Seed Savers.
  • Foreningen ble etablert i 2016 som en sammenslåing av planteklubbene.
  • Planteklubbene sprang ut fra Norsk hageselskap og Norsk genressurssenter.
Snuser: Planter skal studeres, kjennes og luktes på når Margaret M. Meg Anderson og Stephen Barstow er på hagevandring med KVANN. 

Snuser: Planter skal studeres, kjennes og luktes på når Margaret M. Meg Anderson og Stephen Barstow er på hagevandring med KVANN. 

Det går an å spise stauder

— Åh, se på denne, utbryter en av de tilreisende. — Skvallerkål!

Det spiselige ugresset blir studert og beundret av foreningen som jobber for å bevare og øke mangfoldet av nyttevekster. For det er ikke en hvilket som helst skvallerkål. Den er brukketbladet. 

— Skvallerkål har vi nok av, men ikke denne. En slik har jeg aldri sett før, sier historiker og plantekjenner, Kjell Hødnebø.

KVANN har startet arbeidet med å kartlegge plantesortene som finnes i prestegårdshagen. De ønsker å fremheve planter som både er til pryd og nytte. Foreningens leder, Stephen Barstow, er spesialist i flerårige grønnsaker, spiselige stauder. Han kaller dem edimentals. Med en stor frøsamling i ryggsekken håper foreningen å få plantet ut en mengde spiselige prydvekster i hagen.

SE: Plantene som vokser i prestegårdshagen 

Gir stedet en ny misjon

Fra gammelt av var prestene kjent for å introdusere nye vekster i Norge. For 300 år siden lærte de nordmenn å dyrke poteter, noe som førte til at mange slapp å sulte. Også hurdalsrosen ble introdusert ved at en prestesønn tok den med hjem fra Tyskland.

— Tradisjonen med å opparbeide ny plantekunnskap ønsker vi å videreføre, sier Ingunn Kroken. Hun leder Foreningen for felleshuset som leier presteboligen av Opplysningsvesenets Fond.

— Om alt går etter planen kan vi kanskje innvie Stephen Barstow som den nye plantepresten i Hurdal, ler hun.

Og staudeguruen er med.

— Jeg har forelsket meg i dette stedet, sier han.

På safari i hagen

Noe av Barstows begeistring er rettet mot et lysthus av hassel. Nå roper han på KVANN-gjengen som er på hagevandring i Hurdal. Et sus beveger seg mellom lepper og løvverk etter hvert som medlemmene entrer det hellig-pregede natur-rommet. Hasselbladene slipper et helt spesielt lys ned mot bunnen.

— Jeg sa wow da jeg så dette første gangen, sier Barstow.

Kan høste fra hagen

Foreningen har enda til gode å oppdage lekehuset som skjuler seg bak et villniss av planter. Først skal de forbi en kokegrop fra tidlig jernalder. Den er overgrodd av skvallerkål, kantkorall og akeleie. Kulturminnet er de usikre på om de får gjøre så mye med, men en stor busk som har tatt over en god del av hagen, ønsker de å fjerne.

I bakhagen vil de lage en matskog. Et eldorado av spiselige planter.

— I en skogshage kopierer vi den vanlige skogens utforming og putter inn spiselige elementer, sier Eirik Lillebøe Wiken.

Hjemme i Hardanger har han anlagt det som Barstow peker på som den mest imponerende matskogen i Europa.

Trærne i en matskog bærer frukter eller nøtter. Bunnsjiktet er også av spiselig karakter. Utformingen går lagvis oppover, gjerne med et utpreget flettverk. Det kan være klatrende vinplanter, eller stjernemelde, en klatrende spinat. Hosta er en skyggeplante som vil klare seg godt i en skogshage. Om våren kan den høstes som bladgrønnsak.

— Nederst har vi gjerne sopp, sier Wiken. — Den jobber sammen med røttene og skaper større avling.

Prestegårdshagen i Hurdal

Gjøding gård ble omgjort til prestegård i 1777.

Prest William Beylegård skal ha oppført presteboligen i 1829, to år etter at han ble innsatt som prest i Hurdal.

På 1800-tallet var prestegårdshagen preget av den romantiske stilen med slyngende grusganger og frodige bed i organiske former.

Fra 1900-tallet fikk hagen et mer tidstypisk preg. Den hadde da en formal utforming med dyrkningsbed på rekker.

Kilde: Jan Høvo, gartner med spesialisering i historiske hager.

Lund: — Et lysthus formet av trær har de også i Botanisk hage i Trondheim, sier Stephen Barstow.

Lund: — Et lysthus formet av trær har de også i Botanisk hage i Trondheim, sier Stephen Barstow.

Nytteplanters historie i Norge

Vikingene dyrket nytteplanter som kvann, villeple, løk, hestebønne, dodre, kål, hamp, karse, vaid og lin i inngjerdede hager fra år 800.

I middelalderen brakte munkene mange nytteplanter til landet. Neper, erter og humle ble sannsynligvis dyrket tidlig i klostertiden.

Mye plantekunnskap gikk tapt med svartedauden på 1300- tallet. Det gikk et par hundre år før det kom inn en ny hageflora i Norge. Apotekene opprettet egne urtehager. Handel førte etter hvert med seg grønnsaker som asparges, jordskokk og potet, samt bær (rips, solbær, vindruer og stikkelsbær) og solsikke.

Kilde: Museumsnett.no/Nrk.no

Planer: Stephen Barstow ser for seg en matskog bakerst i hagen.

Planer: Stephen Barstow ser for seg en matskog bakerst i hagen.

Ønsker besøkende velkommen

Barstow forteller at han lenge har hatt en drøm om å etablere en besøkshage for utstilling og høsting av grønnsaksmangfoldet i Norge. I tillegg til at den vil være til nytte og inspirasjon for folk i Hurdal, ser han for seg at besøkende vil komme langveisfra. Foreningen, med medlemmer fra hele landet, ønsker å gjøre Hurdal til knutepunkt. Her vil de å holde styremøter og temakurs.

KVANN, som også kaller seg Norwegian seed savers, sier at de kan bidra med kunnskap, planlegging og dugnadsinnsats for å gjøre prestegårdshagen til et lite paradis. De ser også for seg en betydelig dugnadsinnsats fra folk i Hurdal.

Foreningen for felleshuset

Ble etablert i 2017 for å leie presteboligen.

Medlemskap er åpent for alle som ønsker å ta del i det sosiale og kulturelle livet som springer ut fra Økolandsbyen.

Og så oppdager de lekehytta

— Oi, oi, oi. Det er bygd i samme stil som huset, utbryter en begeistret historiker i følget.

Lekehuset i sveitserstil er omringet av en skog med kirsebær. Foreningen vil bringe den lille stua frem i dagen. Lekehuset i Hurdal kan være blant de eldste i landet.

Men thujaplantene fra 70-tallet ser de ingen vits i å bevare.

Hovedhuset skal ha vært oppført på tidlig 1800-tallet, og ble ombygget til sveitserstil i 1880. Mange av plantene antas å være plantet da huset ble reist. Noen planter er enda eldre, som de enorme hengebjørkene nederst i hagen. De står og drikker fra bekken nedenfor.

Sentralt i hagen står et ur-epletre. Selv om oldingen ikke bærer like mye frukt som den yngre garde, er treet vel verdt å bevare.

Langs hovedhuset vokser villplommer som med tiden kan få besøk av vakre roser, dersom drømmer går i oppfyllelse. Og Hurdalsrosen er spiselig. Visste du det?

Gjengrodd: Lekehytta i Sveitserstil er et klenodium. De eldste lekehyttene i Norge er fra 1820-30 tallet.

Gjengrodd: Lekehytta i Sveitserstil er et klenodium. De eldste lekehyttene i Norge er fra 1820-30 tallet.

Begeistret: Historiker Kjell Hødnebø og havforsker Stephen Barstow ser for seg et spiselig paradis med kulturhistoriske innslag i prestegårdshagen. 

Begeistret: Historiker Kjell Hødnebø og havforsker Stephen Barstow ser for seg et spiselig paradis med kulturhistoriske innslag i prestegårdshagen.